Tilbake til arkivetRus
Jeg hadde hatt en tung periode privat, samtidig som vi sto midt i en krevende omstilling på jobb. Jeg sov dårlig, drakk mer enn vanlig og fungerte egentlig på ren autopilot. Kvelden før en viktig intern samling med hele ledergruppen og flere nøkkelpersoner fra organisasjonen, drakk jeg altfor mye på hotellbaren etter middag. Jeg visste at jeg hadde gått over grensen, men sa til meg selv at noen timer søvn og en dusj kom til å redde det.
Det gjorde det ikke. Jeg var ikke synlig beruset da jeg kom ned til frokost, men jeg var treg, ustabil og langt fra skarp nok til å lede rommet. Flere må ha merket det. Jeg husker blikkene, spørsmålene jeg svarte for sent på, og en vag følelse av at jeg sto og så meg selv utenfra mens jeg prøvde å virke normal.
Ingen tok det opp direkte i etterkant, og det gjorde nesten saken verre. Jeg lot som ingenting og gjennomførte dagen. Men jeg vet at jeg den morgenen satte egen skam og fornektelse over ansvaret jeg hadde for de andre i rommet. Det er en av de hendelsene jeg fortsatt kjenner fysisk ubehag av å tenke på.