Tilbake til arkivetProsjektstyring
Vi lå dårlig an i et viktig prosjekt, og jeg skjønte tidlig at vi ikke kom til å levere som lovet. Oppover i organisasjonen sa jeg at vi hadde kontroll, at forsinkelsene var håndterbare og at teamet jobbet godt. Nedover sa jeg at ledelsen hadde forståelse for situasjonen, og at det bare gjaldt å holde trykket oppe litt til. Ingen av delene var helt sanne.
Sannheten var at jeg forsøkte å kjøpe meg tid fra begge sider. Jeg ville slippe å ta den vanskelige samtalen oppover om at planen hadde slått feil, og jeg ville slippe å si til teamet at jeg ikke lenger klarte å beskytte dem. Så jeg ble stående i midten og servere to ulike versjoner av virkeligheten, begge akkurat sanne nok til å fungere en stund.
Da det først sprakk, sprakk det fort. Ledelsen følte seg feilinformert, og teamet opplevde at jeg hadde holdt tilbake hvor alvorlig situasjonen faktisk var. Jeg tror fortsatt ikke at motivasjonen min var ond. Jeg prøvde å holde sammen noe som var i ferd med å falle fra hverandre. Men jeg gjorde det ved å ofre troverdigheten min i begge retninger samtidig.