Tilbake til arkivetHabilitet
Jeg hadde en lederrolle i en organisasjon der en av mine nærmeste medarbeidere begynte å stå meg litt for nær. Det startet uskyldig nok, med lange arbeidskvelder, private meldinger og en følelse av at hun forsto meg bedre enn de andre. Jeg var gift, hun var i et forhold, og begge visste at dette var en dårlig idé lenge før det faktisk skjedde noe.
Da hun senere søkte en ny rolle hos oss, satt jeg med reell påvirkningskraft på prosessen. Jeg sa ikke høyt at jeg var inhabil, fordi det ville avslørt mer enn jeg var villig til å stå i. I stedet overbeviste jeg meg selv om at hun også objektivt var den beste kandidaten. Det var hun kanskje. Problemet var at jeg ikke lenger var i stand til å vurdere det rent.
Hun fikk jobben. Ingen stilte spørsmål der og da, men jeg merket nesten umiddelbart hvordan blikkene endret seg i teamet. Folk begynte å lese ting riktig. Det som skammer meg mest, er ikke bare relasjonen i seg selv, men at jeg lot den få organisatoriske konsekvenser og samtidig fortsatte å late som om jeg handlet profesjonelt.