Habilitet
Jeg gjorde henne til min fortrolige, og ødela lederrollen min i samme slengen
Om den farlige lettelsen i å ha én person man kan si alt til, også når rollen krever avstand.
Jeg hadde en medarbeider som var uvanlig klok på mennesker og lynrask til å fange opp stemninger. Hun ble den jeg gikk til når jeg var usikker på noen i teamet, når jeg var irritert på andre ledere, eller når jeg trengte å ventilere etter møter. Jeg opplevde det som en lettelse å ha én person jeg kunne være helt ærlig med.
Etter hvert skjønte jeg at jeg hadde trådt langt over en grense. Hun satt ikke bare med innsikt i hvordan jeg vurderte folk. Hun begynte også å forme vurderingene mine. Jeg lyttet mer til hennes lesning av andre enn til min egen, og hun visste godt hvilke knapper hun kunne trykke på for å påvirke meg.
Det ble aldri sagt høyt, men flere i teamet forsto hva som foregikk. At hun hadde en annen tilgang enn de andre. At det fantes et rom bak rommet der beslutninger og oppfatninger ble formet. Jeg tror det gjorde mer skade på tilliten enn jeg den gangen var i stand til å se.